Det vi kaller orientalsk dans/magedans kaller arabere selv "Raqs Sharqi", dans fra Østen. Orientalsk dans antas å være en av verdens eldste danseformer. Det er dessverre ikke dokumentert mye om dansen før vår egen tid. Men et eksempel er en statue fra det andre århundre e.Kr som viser en danserinne i en typisk Raqs Sharqi-positur, med et instrument som ligner de fingercymbaler som danserinnen bruker i dag.
Orientalsk dans kombinerer elementer fra ulike land i Midtøsten og Nord-Afrika. Dansen finnes i forskjellige former i hele dette området, men det er i Egypt at den har blomstret og utviklet seg mest i den senere tid.
Historie
Det er ulike teorier om hvordan dansen har oppstått. Noen mener den har oppstått i Egypt, og at den har eksistert som kunstform ved hoffene både under Romerriket og senere under det Ottomanske riket. Andre mener dansen ble lært bort som en fødselsdans forbeholdt det kvinnelige fellesskapet av medisinsk- kyndige kvinner helt tilbake i det gamle Mesopotamia, eller at den stammer fra India og at den har spredt seg derfra med vandrende folk (sigøynere). Det man regner som sikkert er at dansen er flere tusen år gammel, og opprinnelig har vært knyttet til religiøse seremonier, fruktbarhetsritualer og folks festdanser. Senere har den utviklet seg til også å omfatte verdslig underholdning.
Noe som er dokumentert er at den orientalske dansen ble introdusert til Vesten i 1889 under den store verdensutstillingen i Paris, der artister underholdt besøkende. I tillegg til akrobater og fakirer fantes det også magedanserinner. Amerikaneren Sol Bloom ble så fascinert av dette at han importerte det hele til neste verdensutstilling i Chicago i 1893, der han markedsførte denne dansen som svært vågal. Blant danserne som kom til USA var det bl.a. en syrisk danser som senere ble værende i Amerika. Hun fortsatte å opptre, og det er mulig det var hun som senere ble kalt "Little Egypt".
Den franske tittelen "danse du ventre" (dans med magen) påstås å ha startet under Napoleons felttog i Nordafrika og Mellomøsten. Dette kommer sannsynligvis av at soldatene var vant med vestens dans, der man mest brukte føtter, ben og armer. Selv om man ikke bruker magen spesielt mye i orientalsk dans, følger den med pga. isolerte bevegelser i bekken og hofter. Det er kanskje ikke så rart at soldatene trodde dansen kom fra magen. I Amerika ble begrepet oversatt til Bellydance, og ble raskt svært populær spesielt i Amerika.
Begrepet "magedans" ble altså skapt av vestlige orientalister på slutten av 1800-tallet, som på denne måten fikk oppmerksomhet fra sjokkerte viktorianere. Dette bidro til myten om den orientalske drømmen med det mystiske og eksotiske Østen. Dette har overlevd helt frem til i dag, da vesten fremdeles gjerne forbinder magedans med eksotiske ørkenprinsesser og haremskvinner i glitrende, todelte drakter, og med juvel i navlen. Men etter hvert som det blir flere og flere av vestens kvinner som danser dette, blir folk mer opplyst og ser at orientalsk dans ikke bare er todelte drakter og duvende hofter.
Den orientalske dansen er ikke bare scenekunst. I størstedelen av den arabisk-islamske verden spiller dansen fortsatt en rolle i hverdagslivet, og har ikke blitt en separat ting sånn som i vesten. Dansen har tradisjonelt vært, og er fortsatt, også en viktig del av det sosiale liv. I arabiske land er den orientalske dansen integrert i kulturen, og ingen bryllup eller stor fest er komplett uten en magedansoppvisning. Unge og gamle av begge kjønn danser ved festlige anledninger, som bryllup og omskjærelsesfester, eller ute på diskotek, og det er det sosiale aspektet ved dansen som er viktig. Dansen læres bort fra mor til datter, og danses av kvinner for deres egen fornøyelses skyld.
En god danserinne skal ikke bare bevege seg vakkert, hun skal også forstå og kjenne musikkens nyanser. Kroppen er hennes instrument. Mens danserinner i Midtøsten, Tyrkia og Nord-Afrika improviserer til musikken, lager vestlige dansere ofte koreografier, og tolker den på sin personlige måte. Dansen avspeiler musikken som gir uttrykk for både glede, sorg, stolthet, humor, romantikk og sensualitet, og er en hyllest til livet med alle dets fasetter. I den senere tid har danseformen også spredd seg til den vestlige verden hvor den utvikles og finner nye former, og danses i dag over hele verden. Danseformen er i dag er svært forskjellig fra hva den er utviklet fra, men inneholder fortsatt elementer som røper dens fjerne fortid.
Stilarter
Den formen av dansen vi vanligvis ser i dag, og som vi kjenner som "magedans", vokste frem i Cairos cabareter på 1920-tallet, og kalles "cabaret" eller "oriental". Cabaret-dansen har sine røtter i arabiske folkedanstradisjoner, men er stilisert for scenen. Den todelte drakten med bar mage og glitrende utsmykninger har sitt utspring i cabaret-dansen, og den kalles fortsatt cabaret-drakt eller bedla. Utforming av drakten er inspirert av den indiske måten å kle seg på, av kostymer av datidens cabareter og fantasifulle, eksotiske Hollywood-filmer. Cabaretstilen kan fortsatt sees på nattklubber i dagens Cairo, Beirut og andre storbyer.
Men orientalsk dans er mye mer enn "magedans". Det finnes utallige stilarter og variasjoner med ulik karakter. Det er med orientalsk dans som med annen folkedans, hvert land har sine egne tradisjoner, og også innenfor landets grenser er det store regionale forskjeller både med hensyn til bevegelser, musikk og bekledning. I motsetning til raqs sharqi som danses i todelt drakt, danses folkedanser alltid i hele kjoler. Noen ganger skiller man ut klassisk arabisk som egen stilart. Stilen uttrykker eleganse og verdighet og er mer "kommersiell" enn cabaret. Den danses alltid til klassisk arabisk musikk i en tettsittende kjole, med vidt skjørt, eller noen ganger en todelt drakt. Baladi er "bluesvarianten" av orientalsk dans. Stilen er levende og stadig åpen for nye inntrykk. Baladi danses i folklorepreget kjortel, galabeya, eller i den mer sofistikerte selskapskjolen som kalles tob.
Den arabiske dansetradisjonen viser også stor variasjon på folkedanser. Tunisisk folkedans kalles ghawazee-dans (egyptisk sigøynerdans), ouled-naildanser er fra Algerie, tahtib/ saidi er en type stokkedans fra Said i Øvre Egypt, og khaleegi er en hårdans fra Saudi-Arabia.
Folkedansene har gjerne enklere og mer kraftfulle bevegelser enn cabareten. De uttrykker ofte festglede eller avspeiler situasjoner fra dagliglivet. Draktene varierer, men er alltid heldekkende. Folkedanser kan danses av både menn og kvinner, og det danses ofte i grupper. Både fra folkloren og fra underholdningsdansen har det vokst frem ulike ferdighetsdanser, der man viser sin dyktighet; f.eks. ved å balansere ting på hodet. Dette kan være et sverd, en krukke, en lysestake, en kjepp eller et arabisk tebrett.
Som all tidlig dans er også orientalsk dans knyttet til religiøs dyrkelse. Dette er fordi religionen har vært en integrert del av dagliglivet og har hatt relevans til alle aspekter ved menneskelig eksistens.
Eksempler på slike religiøse og spirituelle danser er guedra som er en velsignelsesdans fra Marokko, sufidans hvor snurrende dervisher går i transe, og zaar som er en type djevelutdrivelse.
Sagt om Magedans
hyllest til livet og musikken.- gir balanse mellom kropp og sjel.
- er en myk treningsform der man beveger seg med kroppens naturlige bevegelsesmønster.
- viser seg å kunne forebygge bekkenløsningsproblemer.
- har en positiv effekt på ryggplager, nakke, stive muskler, balanse, menstruasjonsproblemer, fordøyelsesbesvær, spiseforstyrrelser
- er et kunststykke i koordinasjon, bevisst kvinnelighet og kroppsbeherskelse.
- er en individuell dans der hver enkelt setter sitt særpreg på uttrykksformen.
- gir selvtillit, livsglede og energi.
- anbefales av flere og flere fysioterapeuter og leger.
- tar i bruk ubrukte muskler.
- er dans for og med kvinner - et kvinnefellesskap.
- er motkultur til slankehysteri og kroppsfiksering.
- er en flott måte å forberede fødsel på og forebygge plagene etterpå.
- er fin trening også for de som bare vil ha det kjekt og sosialt
Musikk
Her kan du lytte på noen stilarter og variasjoner av arabisk musikk for dans:
Audiofilene kan ta litt tid for å laste ned (kommer an på internetforbindelsen din), men får du ikke åpne dem må du laste ned en mp3 spiller til din datamaskin. Trykk HER for å laste ned Winamp.
