Egypt 2001 - Sharm el Sheikh
4 forventningsfulle jenter dro av gårde til Sharm El Sheikh, og man kan vel trygt si at vi ikke ble skuffet. Det var et vell av inntrykk som ventet oss så snart vi kom ut av flyplassen.
Vi ankom sent på natt, var trøtte og sultne og ville bare til hotellet. Men ute sto det taxier på rekke og rad, og de skulle ha 10 USD for den korte turen, som vi hadde fått høre ikke skulle koste mer enn 5 egyptiske pund (ca 12 kroner)... Det ble typisk for hele ferieoppholdet på 2 uker, men vi lærte, og ble smarte etter hvert vi også.
Vi var en uke i Sharm El Sheikh, en alldeles herlig sjarmerende plass, med masse hyggelige egyptere, snakk om gjestfrie folk!:-) Vi bodde på et familiehotell, der det stort sett bare bodde egyptere, pluss oss.
Allerede første morgen fikk vi oppleve at vi var annerledes; Det sto en stor familie nede i resepsjonen når vi kom ned for å gå på stranden, iført typisk norske turist-strandklær. Den store familien hadde helt andre klær på seg kan man si, damene i store skjørt og skaut på hodet. De ble begeistrer når vi kom, ungene stirret og damene skravlet. Det viste seg så at de ville ta bilde av disse rare damene, sammen med barna! Før vi visste ordet av det ble vi behørig fotografert, først med barna (som så heller skeptiske ut), så med damene – så med noen av mennene (tydeligvis single) – så hele familien!
Må ærlig innrømme at det var litt merkelig, men det var litt koselig også. Det skulle vise seg å bli ganske vanlig det også. På stranda kom det mødre bort til oss og spurte (ikke med ord, det var dårlig med engelsken)om de kunne få ta bilde av oss sammen med barna. Den ene hjerteknuseren etter den andre havnet på fangene våre.
På kvelden gikk vi stort sett inn til "sentrum" via strandpromenaden – og så snart vi kom inn i hovedgaten lå det en tykk eim av epletobakk (og annen type tobakk) fra Shishaene (vannpipe) som fantes ved hvert bord på utekafèene. De røyker shisha som vi drikker pils eller vin. Fascinerende!
Alkohol er det dårlig med der nede, det lille vi drakk var noe lokalt øl som slett ikke var så verst, bortsett fra når det ble servert varmt, i 40 graders varme. Da ville de gjerne gi oss isbiter, og skjønte ikke helt at vi heller ville ha kaldt vann. Maten var god, vi prøvde litt av hvert etter som dagene gikk, og det var mye godt å bite i.
Det var i Sharm jeg skulle finne mitt første "ordentlige" kostyme. Vi gikk fra bod til bod, forventet ikke å finne annet enn noen hoftebelter – (som vi fant i hopetall, men i heller dårlig kvalitet) – så stor ble forbauselsen, og gleden – når vi plutselig sto og så inn noen vinduer med alldeles nydelige bh’er og hoftebelter – KOSTYMER!!!!! Man kan vel trygt si at jeg ble mer enn begeistret, hjertet banket fort – og jeg kom meg ikke raskt nok inn.
Det var en liten butikk, men jeg kunne fint ha kjøpt meg 10 kostymer der inne... Jeg endte opp med 2 cabaret drakter, og jeg var stråååålende fornøyd. Jeg skulle tross alt til Kairo, og det ville være dumt å bruke opp alle pengene før jeg kom meg så langt. Men ÅH – så letta jeg var...
I Sharm var vi med på 2 utflukter, det ene var 1dags snorkeltur, og den andre var opp til Mosesfjellet (der han fikk de 10 bud).
Begge turene var noe helt for seg selv, og kan anbefales på det aller sterkeste. Jeg kunne ha fortalt mye om de turene, men det får holde at jeg sier at vi var stappfulle av inntrykk fra begge turene, og ville ikke vært foruten en av de. Bildene taler kanskje for seg selv?
En liten ting MÅ jeg fortelle.. Når vi la anker på den ene "utflukten" ble jeg værende om bord i båten, og en egyptisk båt la seg ved siden av. Det satt en liten gutt på taket på båten og spilte tabla. Uten å tenke noe mer over det, begynte jeg å bevege meg i takt med musikken, dette så bestemora – og hun ble helt fra seg – positivt altså! Hun ba han spille mer og ba meg med masse gestikulering at jeg skulle fortsette å danse – og jeg gjorde det. Hun hylte av begeistring, og kastet en pose til meg... med nøtter i, og når jeg spiste slik det skulle gjøres (hadde lært det av en kompis) ville visst lykken ingen ende ta.
Det endte med at de snakket med guidene på "vår" båt, og de ville ha meg over for å danse! De spilte arabisk popmusikk som jeg kjente, så jeg hev meg over – og vips hadde jeg hele familien rundt meg som danset sammen med meg, ropte ut sin zagrouta i glede og det hele var en fantastisk opplevelse i menneskelig varme og glede for dansen. Jeg fikk et lite innblikk i hva dansen betyr for de, og det var en veldig spesiell opplevelse.
Det er en familie i Egypt som har mange bilder av en norsk dame (bestemor kalte meg "Tina") som danser arabisk dans i båten deres. Får håpe det er noe positivt med det!:-) Jeg fikk mange slengkyss fra bestemor når vi dro..en opplevelse jeg alltid vil ha i mitt hjerte.
Det som var fantastisk i Sharm, var livet i havet. Det første vi måtte gjøre, var å kjøpe oss badesko som vi ALLTID måtte ha på oss når vi skulle i havet. Vi forsto fort hvorfor. Vi trengte ikke gå mer enn 3,4 meter ut før vi støtte på koraller.
Det var om å gjøre å ikke trø på de, både for å unngå å skade de, samt at det kunne være smertefullt for oss dersom vi traff på den giftige sorten – noe 2 av oss gjorde. Begge hadde arr ½ år etterpå, så det er ikke å spøke med. Vi fikk full behandling av de lokale når det så dette, det sved og det stinket eddik, de gnikket og gnukket på våre sår til de var sikker på at de hadde fått ut giften. Det var litt skremmende å se hvor alvorlig de tok det, da skjønte vi også at det var om å gjøre å være forsiktig i havet.
MEN, det som gjorde at vi måtte ut i havet igjen og igjen (bortsett fra varmen). – var fisken. Fantastisk flotte fisker i alle regnbuens farger, og de svømte rett ved siden av oss, fra bitte små til kjempestore (syns vi da!) Ingen av oss var vant med å snorkle, så det var ikke få ganger at vi prustende og hostende måtte opp og spytte vann etter at iveren ble for stor under vann og vi ville fortelle alle hvor fantastisk det var der nede. Vi lærte å hyle under vann, uten å svelge vann – til stor underholdning til de som var over vannflaten...
Egypt 2001 - Cairo 
Så kom turen til Kairo. Det var et sjokk. FOR ET TEMPO! Det var folk OVERALT, høye stemmer, mye tuting fra biler, hojing og skriking fra sjåførene, hektisk hektisk hektisk.
Jeg ble også hektisk. Vi var der midt i ferien til egypterne, og da drar "alle" til Kairo. Gjett om vi merket det! Vi dro inn til det store markedet jeg hadde hørt så mye om, Khan El Khalilih. Jeg ble målløs. Jeg har vært på markeder før, i Tyrkia, i Spania og på Kreta... Dette var ikke et market, det føltes som en by med boder. Det var SVÆRT!!!! Det var en hovedgate, temmelig lang (minst 1km) – med små gater for hver 10 meter man gikk, og derifra var det like mange smågater osv osv. Første gang jeg var der gikk jeg vel med passe halvåpen munn og bare SÅ, jeg var helt overveldet. Og det rett og slett krydde av folk.
Det var så mye folk, og vi var så fremmede fugler midt opp i alt det arabiske, at jeg faktisk ble redd. Vi hadde på forhånd fått beskjed om å ikke se på noen, selv om de ropte på oss, vi måtte se rett frem, og se målbevisst ut. Lett å si.... men vi oppdaget fort at det var en nødvendighet. Vi hadde heldigvis kledd oss ganske tekkelig, i lange skjørt og t-skjorter uten utringing, men vi skulle nok hatt på oss langermede uformelige skjorter....
Det som var virkelig ubehagelig var at jeg stadig ble kløpet bak, jeg følte meg krenket etter hvert og ble ganske frustrert. Tilslutt sprakk det for meg og jeg snudde meg og DELJET til mannen rett på stumpen samtidig som jeg sa "LA! høyt og tydelig (betyr nei). Folkene rundt så på meg med undring, men jeg så faktisk respekt i øynene til damene. Mannen sprang som han hadde "han selv" i helene...En annen gang fikk jeg tak i hånda til en som kløp, og når jeg snudde meg så jeg rett inn i øynene til en livredd guttunge på 10-12 år, jeg så hardt på han – og vips var han borte han også... Jaja, kanskje har de lært at man ikke klyper utenlandske damer i baken, hvem vet. Vi fikk vite hvorfor de gjør sånt. De tror at vestens damer ikke er respektable ettersom vi ikke dekker oss til, og de er det "lov" å ta på...
Men vi fikk også vite at hadde sedelighetspolitiet sett dette hadde disse mennene/guttene vært ille ute. Sånt blir slått hardt ned på. Men det var virkelig ubehagelig. Neste gang vi gikk der, så de 4 jenter på rekke og rad, som hadde ryggsekken halvt på fremsiden, og den ene hånda på baken (håndflaten ut).... da var det ingen som turte å klype...
Vi besøkte selvsagt pyramidene i Giza, og vi fikk den obligatoriske turen på kamel. Det var varmt, veldig varmt – men det var kjekt å få det med seg.
Vi kjøpte beduin-tørkle pga den skarpe solen, og det hjalp virkelig.
Dessverre er det hele en eneste stor turistmaskin, der ungene prøver så godt de kan å få noen ekstra pund, de er jo så skjønne, så sjarmerende og vennlige – så jeg gikk rett i fella, til stor forargelse til ei som hadde vært der før..
Det som var merkelig, og som jeg ikke visste, var at Cairo er så utbygd at byen nå ligger helt inntil pyramidene. Jeg trodde vi måtte ri noen timer med kameler for å komme frem.. Mangt ble forandret etter en tur til Egypt. Mye var annerledes enn jeg trodde.
Det som var det kjekkeste med hele turen, var helt klart besøket til Mahmoud og hans 3 etg. magedansutstyrsbutikk! Nok engang gikk jeg med åpen munn, jeg var kommet til himmelen!! Mye ble prøvd, og mye ble kjøpt....Mye mer kunne ha blitt kjøpt dersom jeg hadde hatt mer tid, og penger...
Vi var også andre plasser, men det var helt klart Mahmoud som hadde mest, og de beste forholdene. På den ene plassen vi var på var nok ikke boden mer enn 2 m2, - og ikke skjønner jeg hvor man skulle ha fått plass til å prøve... Men gutten var hyggelig, og gikk og kjøpte oss iskald cola mens vi kikket. Nesten så man får dårlig samvittighet når man ikke kjøper noe.
Når jeg nå skal tilbake i mars, vet jeg hvor jeg skal lete, og jeg vet hva jeg må gjøre først... fordelen er helt klart at det ikke er fullt så mye folk på den årstiden, og det er ikke så varmt. Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne turen! Det vi ikke fikk tid til var å gå på disse 5 stjernes hotellene og se de profesjonelle danse, og det gleder jeg meg virkelig til denne gangen!
