Cairo 2004
Våren 2004 tok jeg med meg dansegruppa mi på tur til magedansens mekka. Silje og Anita hadde aldri vært der før, Anne Grete har vært på tur på Nilen, og vært en superkjapp tur i Khan El Khalili.
Veldig spente og forventningsfulle damer dro av sted. Det første som skjedde var at Madam Raqia Hassan avlyste kurset vi skulle ha med henne første dagen.. hun kunne tilby oss en annen instruktør, men det var jo HENNE vi ville ha! Så det ble dårlig med kursing på oss.
Men kultur fikk vi, så det holdt:-)...og shopping... kjære vene som vi shoppa! De andre hadde på forhånd fått hørt "alt" om mine forrige turer, men folkemengden og bråket, trafikken og skitten var allikevel mer enn overveldende.
Vi hadde ordnet oss engelsktalende guide, Haissam, som henta oss på flyplassen, og ble guidet gjennom alle kontroller og kjørt rett til hotellet, hvor vi ble tatt i mot med et glass kald lokal mørkerød saft, som heter malvanti. Ganske god faktisk:-)
Vi bodde på Delta Quad hotell Pyramids, og det var helt ok. Vi hadde 2 dobbeltrom, der Anita og jeg måtte holde dusjen i hånda, aircondition ikke var helt som vi ellers er vant til, og uforståelige arabiske programmer på en bitteliten tv. Men sengene var gode:-)...Og utsikten da... vi så rett på Pyramidene!! Jentene var rimelig himmelfalne av det faktum at vi faktisk bodde rett ved siden av "de tre store", og det ble knipset godt for å forevige dette.
Mange kvelder satt vi på uterestauranten på taket, med Stella og shisha, og pyramidene i bakgrunnen. Et herlig liv.
Frokosten var for øvrig innholdsrik og god, og servicen likeså. Eller.. kanskje litt FOR god?? Vi fikk liksom ikke helt være i fred, hvor enn vi gikk var det spesielt en ung mann som var særdeles ivrig i tjenesten; han fant på alt mulig rart for å være i nærheten av oss, han viste oss hvordan vi skulle skrive navnene våre på arabisk, han prøvde å få telefonnr. våre ved å ville sende hans ringetone til oss...
Vi prøvde å utnytte at vi hadde basseng på taket, og at det var april og sol og mange deilige varmegrader, men denne pågående egypteren gjorde at vi heller rømte ned på rommene... rart at han ikke skjønte våre signaler?.. "nei takk" - "nei takk vi har det bra" - "nei da vi trenger ikke flere stoler", "vi har nettopp spist, ellers takk", "vi går trappene - du trenger ikke å stå å vente på heisen med oss, dessuten kan vi trykke på knappen selv" (det siste sa vi på norsk) Til slutt et desperat "Vi gir BESKJED om vi trenger noe"... Men kjære vene, 4 damer i bikini, som eneste gjester på taket, hva annet kunne vi vente oss???
Første dagen gikk vi rett ned i hotellets butikker og ble kjent med Atef. Eier av flere av butikken. Vi ble raskt servert malvanti, og fikk mange parfymelukter oppi nesen. Jentene ville ha hver sin galabaya før vi skulle inn å gå i Khan El Khalili, og det fant de hos Atef. Galabaya fikk forresten mange morsomme navn, nevner: Gabala, gabaiia, lalagaia - vi hadde det mye morsomt med det! Fant ut at det var enklest å si balalaika så skjønte alle hva det var snakk om..
Atef skaffet oss vår egen private taxisjåfør, og han ble vår faste, trofaste følgesvenn som virkelig så sin ære i å passe på oss. Han var rett og slett helt herlig. Luktet svette og skitten i klærne, men smilet alltid på plass - og serviceminded som få. Når vi hadde problemer med å krysse 4-feltsvei til fots, kom han ut av bilen og fulgte oss over... vi satte utrolig stor pris på han. Og han fikk VELDIG godt betalt siste turen...
Første turen inn i basaren ble som vanlig morsom, innholdsrik, travel og svett. Vi hadde alle på oss våre flotte galabayaer, og jeg strente i forveien og ga streng beskjed om at de måtte holde følge med meg, ikke stoppe når de ble tilsnakket og for all del ikke smile alt for hjertelig. Vanskelig for damer med gruppenavn som betyr "med glede i hjertet"... Vi trodde vi skulle gli rett inn i det lokale miljøet, men der tok vi kraftig feil... Første tilnavnet vi fikk var "spice girls" - etter hvert ble det mange navn på oss, vi var der hver eneste dag, så de kjente oss igjen. Jeg ble raskt utnevnt som "the boss", vi var "egyptian woman" og "real egyptians" - men det morsomste syns de selv, var spice girls. Det skal da nevnes at vi alle 4 hadde hodeplagg som matchet galabaya mer eller mindre...
Vi fikk de vanlige strofene: "hey lady! You dropped someting!! My heart..." "beautiful blue eyes" - og "I kill my wife for you".. det samme hvert år.
Vi fikk med oss det som er kjekt å få med seg, middag på Nilen med live band og magedanserinne, der vi selv måtte ut på gulvet å danse flere ganger, samt en fantastisk sjarmerende sufidanser (tanoora), jeg fikk til og med nærkontakt med han da han bøyde ei skje i øret mitt... flott mann gitt..
Det egyptiske museet ble besøkt, med vår svært ivrige guide som snakket og snakket. Jeg hadde mer lyst å gå på egenhånd, men var redd for at guiden skulle ta det ille opp, så jeg fulgte lydig med. Et fantastisk innholdsrikt museum.
Vi var selvsagt med pyramidene og red på kameler, som jo jeg begynner å bli ganske god på etter hvert, noe kamelmannen må ha sett, for jeg fikk jammen ansvar for min helt alene!!! Var litt skummelt, men samtidig litt stilig..;-) Lærte meg triksene for å få min ganske late kamel til å gå dit jeg ville, ikke dit han ville. Alltid artig å se ansiktet på de som aldri har sittet på en kamel før, jentene strålte lykkelig, noe jeg tror vises på bildene..
Vår nyvunne venn Atef fra hotellet tok oss også med på en lengre kameltur ut i ørkenen den ene dagen - da tok vi "bakveien". Red gjennom svært fattige strøk, det var ganske spesielt. Kjekt var det å være helt alene i ørkenen, uten det vanlige maset fra turismen.. Etterpå var vi på det han kalte et fabrikkutsalg der varene skulle være veldig mye billigere... nåjå... vi ble vel lurt trillrundt uansett. Men vi fikk mange glass med deilig te, og vi fikk forklaringer på ulike matrialer og historier til flere av figurene. Det var en koselig liten utflukt, og vi hadde med oss hver vår store handleveske ut derifra, så jeg tror alle var ganske fornøyde.
Vi var hos Yasser og Machmoud nesten alle dager mens vi var der, alt må jo prøves, så må det tilpasses, og kanskje tilpasse tilpassingen for å si det sånn...
Yasser er en kjempehyggelig mann, og han bestilte bord til oss på Semiramis, et av de 5-stjerners hotellene slik at vi kunne få se litt mer magedans. Det var iskaldt innendørs, aircon sto på fullt, mens vi var kledd for sommervarmen ute, så vi holdt på å fryse fingre og tær av oss der vi satt. Men maten var god, og underholdningen likedan. Det som slo oss alle sammen var hvor utrolig lettkledd magedanserinna var. Ekstremt kort-kort skjørt og massevis av ben som vistes. Men, hun dekket vel til magen med netting kanskje, og da ser det ut som at alt går... merkelig dobbeltmoral der nede, som jeg har nevnt før. Flott dame var hun, og danse kunne hun også:-)
Vi fikk høre den mest populære popsangen der flere ganger: Youm wara youm - som skal bety "dag etter dag", og handler selvsagt om : Kjærlighet..
Et mer eller mindre vellykket pauseinnslag var noen unge russiske "sparkepiker". Det skulle nok ligne på et proft show fra Hollywood, men det hele ble ganske verken det ene eller det andre. Men vi hadde det ganske morsomt med å se på de mer eller mindre fantasifulle kreasjoner av noen kostymer. Dette er visst en ganske vanlig måte å fylle ut kveldens underholding på.
En av de mest spesielle opplevelser var når vi dro til Atef, som jeg har blitt kjent med ved at han har vært guide på en tidligere tur. Han inviterte oss selvsagt hjem til seg og sin nydelige kjæreste, og de dekket opp med mange typisk nasjonale retter. Jeg hadde bestilt desserten vi fikk i 2003, og jammen hadde han ikke laget den også... Vi ble hentet på hotellet i en flott bil, av en kompis av Atef, Hani. Han var kjempedyktig i engelsk og var en engasjert herremann. Han er for øvrig nevø av presidenten, og fortalte flere morsomme historier opp gjennom tiden.
Kjøreturen starta ganske skremmende ettersom det hadde vært storkonsert med pyramidene og mange tusen mennesker skulle hjem, gående gjennom gatene vi kjørte. Hani måtte låse bilen, for vi 4 damer fikk ganske så mye uønsket oppmerksomhet. Vi dekket til oss så godt vi bare kunne der inne, så ned i gulvet - og hadde hjertebank. Folk slo og dytta i bilen, banket på rutene og ropte på oss. Jeg ble faktisk halvredd der jeg satt.. Vi satt i den køen i over en time... Men endelig var vi fremme, og det var kjempehyggelig å hilse på Atef og igjen.
Etter et kjempegodt måltid og litt drikking dro vi på Fridays, hvor medbringet whiskey og vodkaflasker sattes på bordet sammen med blandevann. Johoooo!! Vi danset så svetten skvatt og fikk egypterne i ring rundt oss når vi viste at vi kunne saidirytmen... Damene danset magedans som bare det, det var kjempegøy!!! Vi fikk oss flere svingomer med Atef, som selvsagt strålte som en sol sammen med så mange kjekke damer... Glad og lykkelig dro vi hjem 03.30.
Vi kom oss også på et lokalt kjøpesenter, Cairo Mall. Her var det lokale priser, så her fikk vi se hva egypterne selv handler sko, klær, smykker og vesker for... Det var BILLIG!!!!! Vi gjorde en kjempetabbe med å ikke ha med oss særlig med penger, kun kort - for der tok de kun imot kontanter. Vi fikk kjøpt litt, men langt fra så mye som vi hadde lyst til. Vi skulle tilbake, men det ble rett og slett ikke tid.
Siste kvelden var vi som sagt hos Yasser, og når vi endelig hadde fått kjøpt alt vi skulle kjøpe, og posene sto klare, insisterte han på å spandere litt mat på oss. Så vi satt utenfor butikken hans på små krakker og spiste egyptisk gatekjøkkenmat. Veldig godt, veldig rolig - og en kjempekoselig avslutning på en hektisk - men innholdsrik tur.
Alle jentene var enige om at en uke er alt for lite. Vi syns vi sprang hele tiden! Jeg spurte på hjemturen: Vil dere tilbake hit? Svaret var samstemt og klart: Jaaaaa!!!
